Nye helikoptre til politiet

Politihelikoptrene vi har i dag, er både for gamle og for små til å kunne fungere effektivt. Jeg er derfor glad for å kunne melde om at politiet nå vil få to nye politihelikoptre. De nye helikoptrene vil kunne transportere beredskapstroppen helt frem til oppdraget. På denne måten gjør vi politiet langt bedre rustet i en ekstremsituasjon.

Bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST er økt med over 3 mrd. kroner siden FrP tok over regjeringsmakten.Etterslepet etter de rødgrønne er nå i ferd med å dekkes opp, selv om det fortsatt finnes utfordringer innenfor justissektoren.

FrP har lyttet til politidistriktene, som har vært bekymret for at for mye penger skal gå til særorganene. Nå tar regjeringen disse bekymringene på alvor, og foreslår 300 millioner kroner i øremerkede midler til politidistriktene.

Fremskrittspartiet sørger også for at det i tillegg bevilges 330 millioner kroner for å kunne tilby nyutdannede politistudenter jobb. Med denne satsningen vil det være opprettet over 1300 nye politistillinger siden FrP kom i regjering.

For Fremskrittspartiet har det vært viktig at alle politistudenter skal kunne få en relevant jobb. 630 millioner til ansettelser og politidistriktene vil være et viktig bidrag i denne sammenhengen.

Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at regjeringen viderefører en sterk satsning på politiet. Alle som er opptatt av justispolitikk kan glede seg til statsbudsjettet legges frem den 6. oktober.

Nødvendige tvangsreturer og Trandum

Asyltallene er nå de laveste på nesten 30 år. Dette skyldes regjeringens målrettede arbeid for å stramme inn innvandringspolitikken, kombinert med strengere grensekontroll i EU.

Regjeringen har klart å stramme inn asylpolitikken langt mer enn våre naboland. Danmark får nå tre ganger så mange asylsøkere som Norge, og Sverige får ni ganger så mange. Fremskrittspartiet vil ikke gi oss før vi har en asyl- og innvandringspolitikk som er økonomisk og kulturelt bærekraftig over tid.

Skal asylinstituttet ha noen form for legitimitet, må personer med avslag forlate Norge. Avslag på en asylsøknad innebærer en plikt til å forlate kongeriket. Dessverre forsøker mange å gå under jorden. Disse livnærer seg på svart arbeid eller kriminalitet.

For å sikre tryggheten til befolkningen og respekten for norske lover, er det helt nødvendig at personer som forsøker å unndra seg utvisning sendes ut med tvang. Trandum utlendingsinternat er et helt nødvendig verktøy for å sørge for at vanskelige tvangsutsendelser fungerer på en effektiv og human måte. Uten Trandum vil illegale asylsøkere enten måtte slippes fri, eller fengsles i et ordinært fengsel der politiet finner hjemmel for dette. Begge er løsninger som ville vært langt dårligere enn dagens system.

FrP har i regjeringen sørget for å øke kapasiteten på Trandum med over 30 prosent, eller 90 plasser. Kombinert med en massiv satsning på Politiets Utlendingsenhet, har dette medført at antallet utsendelser nå er rekordhøyt. Asylsøkere med endelig avslag skal ikke kunne gå under jorden for å bedrive kriminalitet – disse skal sendes ut.

Et verdig dyreliv

Hvert år blir flere dyr dumpet og forlatt. I sommerferien er risikoen for dette ekstra stor. Fremskrittspartiet mener det er viktig at kriminalitet mot dyr blir tatt på alvor.

Dyrevernorganisasjonen NOAH meldte om rekordmange hunder og katter som ble overlatt til seg selv, og i verste fall døde, mens eierne reiste på sommerferie i fjor. For ikke å glemme alle dyrene som blir satt igjen i bilen under varme sommerdager. Dette er ikke et verdig dyreliv.

Jeg er derfor stolt over at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for et prøveprosjekt med dyrepoliti. Det er viktig for å ivareta dyrenes rettigheter.

Prøveprosjektet med dyrepoliti er allerede godt i gang. Dyrepolitiet skal sikre at kriminalitet mot dyr på større grad avdekkes, anmeldes og etterforskes. Sør-Trøndelag fikk Norges første prøveprosjekt med dyrepoliti. Nå er også en ny dyrekrimgruppe under etablering ved Sør-Vest politidistrikt, i samarbeid med Mattilsynet i Stavanger. Vi er i gang med å få på plass et landsomfattende politi som kan bekjempe kriminalitet mot dyr.

En amerikansk undersøkelse viser at 88 prosent av barnefamiliene som hadde dyr og mishandlet barnene, også mishandlet dyrene. Derfor er det viktig å se kriminalitet mot dyr og mennesker i sammenheng. Dyrepoliti kan dermed medføre at også vold mot mennesker blir avdekket og straffeforfulgt.

De som mishandler dyr fortjener å bli tatt og straffet. Jeg er stolt over at det nå straffer seg med kriminalitet mot dyr.

Norges grenser er sikrere

Grensekontrollen er i dag mer effektiv og tollerne bedre rustet med FrP i regjering. Det å beskytte og sikre våre grenser er en av statens aller viktigste oppgaver og et område som vi i FrP er svært opptatte av. Derfor er det et viktig gjennomslag for partiet at tolletaten i statsbudsjettet for 2016 er styrket med over 120 toll-tjenestemenn.

I tillegg til 120 nye tollere og en egen etterretningstjeneste med fokus på grensekontroll er det en rekke nye tiltak som lanseres, som eksempelvis at tollerne nå kan bruke egne utrykningskjøretøy, eller at videoovervåking av grensene nå bygges ut og bedres.

Tollerne har lenge etterlyst bedre videoovervåkning av grenseoverganger. Nå vil alle grenseoverganger videoovervåkes, og det opprettes egne responsteam som følger opp mistenkelige grensekryssinger over det ganske land. Dette er viktig for både borgernes trygghet og nasjonens sikkerhet.

Det passerer om lag 10 millioner kjøretøy over grensene inn til Norge årlig, og dagens situasjon med menneskesmugling, trafficking og import av illegale varer, krever bedre grensekontroll.

Jeg er stolt over hva Fremskrittspartiet har fått til i denne saken. Men vi er ikke i mål enda. Fremdeles finnes det forbedringspotensiale. Smuglerne utvikler stadig nye metoder og blir smartere, og tollerne må få de ressurser som trengs for å kunne holde tritt og ha kontroll. Blant annet nedsettes det en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for begrenset politimyndighet til Tolletaten. Får de det, vil tollerne være enda bedre utrustet til å sikre rikets grenser.

Terrorister må kontrolleres

Datalagringsdirektivet dreide seg om å lagre informasjon om alle norske borgere. Dette var et omfattende inngrep i privatlivet som Fremskrittspartiet kjempet mot hele veien. FrP vil aldri tillate masseovervåkining av norske borgere. Datalagringsdirektivet ble senere dømt som grunnlovsstridig blant annet i Tyskland. Stortinget har nylig vedtatt et forslag om å bedre mulighetene for overvåkning av terrorister og alvorlige kriminelle. Dette forslaget dreier seg om noe helt annet enn å overvåke hele befolkningen, og noe helt annet enn Datalagringsdirektivet.

Etter tidligere regelverk kunne alvorlig kriminelle og terrorister benytte et samtaleprogram på telefonen (skype eller liknende), og politiets mulighet til telefonavlytting falt da bort. Etter det nye regelverket vil denne typen smutthull i lovverket bli tettet. Lovforslaget som nå er vedtatt dreier seg i all hovedsak om å tilpasse de virkemidlene politiet allerede har (romavlytning, telefonavlytting) til en verden der de fleste kommuniserer med smarttelefon og PC. Nå som tidligere har ikke politiet mulighet til å overvåke vanlige folk, men det er strenge krav til mistanke om alvorlig kriminalitet.

Kravene for å iverksette overvåkning er strenge, og en domstol må godkjenne overvåkningen. Politiet kan med andre ord ikke igangsette overvåkning uten rettens godkjennelse, og det opprettes en såkalt «hemmelig forsvarer», som ivaretar interessene til den som er mistenkt for terror eller liknende. Det eneste unntaket fra vilkåret om rettens godkjennelse, er dersom politiet har grunn til å tro at eksempelvis et terrorangrep vil iverksettes i løpet av meget kort tid.

Det er også bare mistanke for den aller groveste kriminaliteten, som eksempelvis terror, som kan danne grunnlag for overvåkning. Det er med andre ord en veldig snever gruppe som vil rammes av lovendringen. Politiets verktøy må tilpasses en verden med langt større bruk av digital kommunikasjon, og det er derfor Stortinget har vedtatt denne lovendringen. Dette dreier seg på ingen måte om «masseovervåkning» eller overvåkning av «vanlige folk». Det er en meget snever gruppe, mistenkt for den mest alvorlige kriminaliteten, som vil rammes av lovbestemmelsene. I en verden med stadig mer terrorisme og organisert kriminalitet er det viktig at politiet har de nødvendige virkemidler for å beskytte befolkningen, uten at dette går på personvernet til vanlige mennesker.

Norge størst nedgang i asylsøknader

Ifølge Eurostat har Norge hatt en nedgang i antallet asylsøkere på 95 prosent. Asyltallene er nå de laveste på 19 år. Dette skyldes regjeringens innstramninger, kombinert med økt grensekontroll i Europa. Arbeiderpartiet har hevdet at regjeringens innstramninger har marginal effekt, og antydet at norsk asylpolitikk nærmest ikke har effekt på antallet som kommer. Denne forklaringen fremstår som lite troverdig når vi ser på fakta. Norge har hatt en nedgang i antall asylsøkere på 95 prosent, mens EU bare har hatt en nedgang på 33 prosent. Norge er nå det landet i Europa med den klart største nedgangen i antallet asylsøkere.

Sylvi Listhaug fikk nylig flertall for en rekke innstramninger i Stortinget. FrP har i regjering bidratt til å gjøre norsk asylpolitikk langt strengere. Likevel er det beklagelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Krf og Venstre valgte å stemme imot en rekke nødvendige innstramninger, slik at disse ikke fikk flertall. Dette gjør at Norge ikke er så beskyttet mot nye asylkriser som FrP skulle ønske. Fremskrittspartiet har løsningene for å unngå nye asylkriser, og vi vil kjempe hver eneste dag for sikring av grensene gjennom en streng og ansvarlig asylpolitikk.

Nei til EUs våpendirektiv

Dersom EUs våpendirektiv blir vedtatt i sin nåværende form, vil det ramme det lovlydige jeger- og skyttermiljøet i Norge hardt. Dette er en helt feilslått politikk dersom en ønsker et tryggere land, med tanke på terrorfrykt og våpenbruk. Det er fornuftig med tiltak som forebygger terror og voldskriminalitet, men EU-direktivet går altfor langt og mange av tiltakene vil først og fremst ramme lovlydige jegere og sportsskytere.

Fremskrittspartiet mener vi allerede har en streng og balansert våpenlov i Norge. Alle lovlige våpeneiere har fått løyve av Politiet og driver med jakt eller konkurranseskyting. Dette er aktiviteter som har lange og gode tradisjoner i Norge, og en meget stor idrettsorganisasjon med flere hundre tusen medlemmer gjennom Det frivillige skyttervesen, Norges skytterforbund samt Norges Jeger og Fiskerforbund.

Dersom våpenlovgivningen skal endres, må dette avgjøres av norske politikere som kjenner til norske forhold. Fremskrittspartiet kan ikke godta endringer som i praksis vil innebære et forbud mot nesten alle typer halvautomatiske våpen. Et slikt forbud vil i praksis sette en stopper for pistolskyting og organisert skyting gjennom Idrettsforbundet.

Det samme gjelder forslaget om forbud mot erverv av våpen før fylte 18 år, noe som i realiteten kun rammer topp konkurranseskyttere. Disse blir frarøvet muligheten til å delta på internasjonale konkurranser der de i dag har alle løyver, samt internasjonalt våpenpass. Innstrammingene som omhandler jaktvåpen har ingen beviselig effekt i forhold til bekjempelse av terror.

Fremskrittspartiet støtter initiativ mot ulovlige skytevåpen, og mener det er viktig å ha regler som effektivt forebygger ulovlig innehav og bruk av skytevåpen. Det er likevel helt avgjørende at tiltakene som blir iverksatt ivaretar interessene til lovlydige jegere, skyttere og våpensamlere.

Hva skjer egentlig i moskeene?

3 millioner skattekroner går årlig til å finansiere Jamat E-Ahl e-Sunnat, Norges største moske.

Samtidig hyller en av moskeens ledere terror-drap på politikere. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne statsstøtten til denne typen trossamfunn, og øke overvåkningen for å finne ut hva som faktisk foregår i moskeene.

Imamen Nehmat Ali Shah har vært i Pakistan for å holde en appell under en bønnemarkering for Mumtaz Qadri i Pakistan. Mumtaz Qadri er mannen som i 2011 tok livet av den liberale guvernøren Salman Taseer fordi Taseer hadde tatt til orde for å lempe på blasfemilovene i Pakistan.

Vi har med andre ord den situasjon at en imam i Norges største moske hyller et drap på en demokratisk valgt leder. Drapet på guvernør Taseerhar tidligere blitt hyllet i demonstrasjoner også i Norge, der Shah har vært en av frontfigurene.

Det er betimelig å stille seg spørsmålet om hvor vanlige disse ekstreme holdningene er i norske moskeer. Når en av frontfigurene i Norges største moske fortsatt får lov til å virke som imam etter å ha vist denne typen forkastelige holdninger, må vi spørre oss om dette holdningsproblemet dreier seg om langt mer enn en enkelt imam. Det understrekes i denne sammenhengen at ekstremist-imamen Shah ikke representerer en liten klikk ekstremister, men er en av lederne i Norges største moske.

Når ledende imamer offentlig støtter terror-drap på progressive politikere, hva diskuteres og planlegges da i hemmelighet bak lukkede dører? Det er meget trist å se at ren ekstremisme tilsynelatende har blitt normen også blant muslimer i Norges største moske.

Betydelige gjennomslag i asylpolitikken!

Fremskrittspartiet fikk i asylforhandlingene gjennomslag for 13 av 15 innstramningspunkter.

Resultatet av FrPs gjennomslag viser seg nå tydelig på asylstatistikken. I forrige uke kom det 95 prosent færre asylsøkere enn i uke 46. Nedgangen er langt lavere enn sesongvariasjonene skulle tilsi. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (FrP) kunne nylig meddele at samtlige 5500 asylsøkere som har kommet over Storskog nå skal sendes tilbake til Russland. Vi kan med andre ord snart komme i en situasjon der det går flere asylsøkere ut av Norge, enn det antallet som kommer inn. Det er viktig for bærekraften i velferdssamfunnet at Fremskrittspartiet har ansvaret for norsk asylpolitikk.

Fremskrittspartiet har i asyl- og integreringsforliket samlet et bredt flertall rundt prinsippet om at det er en sammenheng mellom antall innvandrere Norge tar i mot, og hvor stor sjanse vi har til å lykkes med integreringen. Skoler uten etnisk norske elever, slik vi dessverre ser i Oslo, gjør integreringen meget vanskelig. Tilsvarende er det dersom Norge tar imot for mange asylsøkere samtidig. En for rask innvandring legger til rette for parallellsamfunn, utenforskap og at innvandrere ikke tar til seg norske normer og verdier. Skrekkeksempelet er de tragiske overgrepene vi har sette i Tyskland, Sverige og Finland, der store grupper av innvandrermenn med et middelaldersk kvinnesyn organiserer seg og gjennomfører grove overgrep mot tilfeldige kvinner.

Det er nettopp av denne grunn asylavtalen og integreringsavtalen er to sider av samme dokument. En god integreringspolitikk er umulig uten en streng innvandringspolitikk.

Denne høsten har stadig flere fått øynene opp for FrPs løsninger i flyktning og integrasjonspolitikken. Sist uke var UDI-direktøren ute påpekte det undertegnede sa senest våren 2015: en grunnleggende reform av asylinstituttet er helt nødvendig. Fremskrittspartiet er derfor meget tilfreds med at regjeringen nå har fått et klart mandat til å foreta en fullstendig gjennomgang av internasjonale konvensjoner på asylområdet, og arbeide for å presse EU til en helt nødvendig asylreform.

2015 var med andre ord året Fremskrittspartiet for alvor fikk gjennomslag i asylpolitikken. Selv om det langsiktige målet til FrP er en fullstendig reform av asylsystemet i overenstemmelse med asylavtalens punkt 18, har vi også fått på plass en rekke viktige innstramninger innenfor dagens system.

Vedtak om mer bruk av midlertidig opphold, automatisk retur dersom det blir fred i hjemlandet i løpet av de første fem årene, innstramninger i familiegjenforening for asylsøkere og digitale matkuponger istedenfor penger i asylmottak er bare noen av tiltakene som var med på å bidra til at Norge fikk kontroll på en helt uhåndterlig asylstrøm. For å unngå at vi havner i en ny asylkrise, er det viktig at partiene bak asyl- og integreringsforliket nå følger opp forslagene statsråd Sylvi Listhaug (FrP) nå har sendt over til Stortinget. Andre FrP-punkter de andre partiene har sluttet seg til i asyl- og integreringsforliket er overslagsbevilgning for retur av kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag, å se returpolitikken i sammenheng med bistandspolitikken og botidskrav for kontantstøtte og andre ytelser.

Ved å slutte seg til 13 av 15 FrP-forslag i asylforliket har et bredt flertall på stortinget bidratt til å ta det første skrittet bort fra en naiv og uansvarlig innvandring- og integreringspolitikk.

For Fremskrittspartiet handler integrering om arbeid, språk og klare krav om tilpasning til norske verdier. Forbud mot utenlandsk finansiering av norske trossamfunn og bygging av moskeer fra Saudi-Arabia og andre land som ikke praktiserer trosfrihet har vært en viktig FrP-seier. Ekstreme islamiststater skal ikke ha mulighet til å spre propagandaen sin i Norge. Mange flyktninger flyktet nettopp fra denne typen politisk islam, og de skal ikke behøve å gjenoppleve de samme fundamentalistiske kreftene her i Norge. Et annet punkt i integreringsavtalen omhandler religiøse ledere som svekker integreringen. Religiøse ledere som sprer hat mot vesten, promoterer undertrykking av kvinner eller ikke respekterer verdiene det norske samfunnet er bygget på skal ikke lenger få oppholdstillatelse for å manipulere norsk innvandrerungdom. Vi kan ikke lenger snu ryggen til fundamentalisme og politisk religionsutøvelse, vi skal ikke lenger tolerere intoleranse i kulturrelativismens navn. Regjeringen får også et prinsipielt viktig mandat til å slå ned på opplæringsinstitusjoner som bidrar til segregering eller radikalisering. Det er et viktig prinsippvedtak å slå fast at vi ikke skal godta skoler som motarbeider integreringen.

Asylinstituttet er tuftet på trygghet i den tiden du er forfulgt, og jeg er derfor glad for at utgangspunktet nå skal være midlertidig opphold. Blir det trygt i hjemlandet, skal du reise hjem igjen, slik at Norge kan bruke ressursene på andre flyktninger i akutt fare, enten det er i nærområdene eller i Norge. For de flyktningene som på tross av dette utgangspunktet får permanent opphold, er jeg glad for at vi nå stiller klare krav til arbeidsdeltakelse, språk og norske verdier. Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at alle bidrar, og ingen skal bæres inn i Norge på gullstol.

Asyl- og integreringsforliket markerer begynnelsen på slutten for en naiv innvandringspolitikk, og Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for ytterligere gjennomslag helt til asyl- og flyktningpolitikken er bærekraftig og forsvarlig.

Asylsystemet må reformeres

Europa og Norge står ovenfor vår tids største utfordring. 60 millioner mennesker er på flukt, og vi har et asylsystem som fordeler ressursene ekstremt urettferdig. De få hjelpes på bekostning av de mange, og verdenssamfunnet har ikke de riktige verktøyene for å bekjempe nøden effektivt.

Innenfor dagens system har regjeringen iverksatt nødvendige og effektive grep. En kraftig økning av nødhjelpen i nærområdene har alltid vært viktig for FrP, og jeg er glad for at støtten til Syria-flyktningene nå nærmer seg to milliarder. At Siv Jensen og Erna Solberg har tatt initiativ til en giverlandskonferanse er både historisk og viktig. Vi må i langt større grad finne løsninger som hjelper flest mulig på flukt.

Jeg er likevel glad for å tilhøre et parti som har tatt inn over seg at flyktningekrisen ikke kan løses innenfor dagens asyl- og flyktningesystem. Det bør være åpenbart for de fleste at dagens asylsystem er ineffektivt, urettferdig og etterlater millioner av mennesker i den ytterste nød. Bare et par prosent av verdens flyktninger klarer å komme seg til Europa for å søke asyl. De som klarer denne vanskelige og farlige reisen er også ofte de mest ressurssterke. De svakeste, de som trenger hjelpen aller mest, overlates i alt for stor grad til seg selv. Vi bør ta inn over oss de åpenbare svakhetene i dagens system, og diskutere konkrete metoder for å kunne gjøre flyktningehåndteringen mer human. Medmenneskelighet for de aller svakeste må være målet, og vi må ta inn over oss at en opprettholdelse av dagens asylsystem i praksis gjør det umulig å hjelpe de aller svakeste.

Ressursene bør fordeles ut fra hvem som trenger hjelpen, ikke ut fra hvem som tilfeldigvis makter å sette beina på Europeisk jord. Millioner får ikke tilstrekkelig nødhjelp, og bare en liten andel av flyktningene vil noensinne ha økonomi eller ressurser til å kunne ta seg til Europa. Bare i Syria mangler FN over 30 milliarder kroner i akutt nødhjelp. Denne enorme nøden for det store flertallet av de syriske flyktningene var bakgrunnen for at FrP fremmet et forslag om å øke nødhjelpen til Syria med en milliard kroner.

Fremskrittspartiet ser likevel at vi ikke bare kan øke hjelpen i nærområdene, selv om dette også er et helt nødvendig grep for å redde liv. Det er helt nødvendig å endre et asylsystem som er dysfunksjonelt og grunnleggende urettferdig for mennesker på flukt.

Fremskrittspartiet mener det ikke skal være nødvendig å måtte reise halve verden rundt for å kunne søke beskyttelse. Europa kan heller ikke ta imot hele verdens flyktninger. Målet må være trygghet, sikkerhet og menneskeverd for flest mulig, ikke en dramatisk økning i levestandard for et lite mindretall.

Flyktningkonvensjonen av 1951 var opprinnelig en konvensjon med strenge, geografiske begrensinger. Frem til 1967 var det bare europeere som kunne søke asyl etter flyktningkonvensjonen. Da tilleggsprotokollen til Flyktningkonvensjonen ble vedtatt i 1967, kunne ingen se for seg de enorme flyktningestrømmene vi ser i dag. Mennesker risikerer i dag livet i håp om et bedre liv i Europa, samtidig som det finnes en rekke trygge land i nærområdene. Resultatet er at de mest ressurssterke flyktningene har mulighet til å reise forbi en rekke trygge land til Norge, og søke om asyl her. Samtidig ser vi at verdenssamfunnet ikke har ressurser nok til å bevilge de midlene FN mener er nødvendig for å kunne gi de mest grunnleggende behov til 60 millioner mennesker i nærområdene. Ifølge FN kan vi hjelpe 13-26 ganger så mange i nærområdene for kostnaden av en flyktning i Norge.

Fremskrittspartiets politiske motstandere kommer ofte med harmdirrende påstander om at det «ikke er mulig å regne på menneskeliv». Jeg mener det er min plikt å redde flest mulig, og for å gjøre det er det må jeg bruke sunn fornuft. Når kvinner og barn sulter fordi FNs matprogram ikke har fått nok ressurser, handler det om penger. Når 90 prosent av pengene som brukes på verdens flyktninger brukes på de 1-2 prosentene som kommer til vesten, handler dette om penger. Jeg har et håp om at vi kan gå bort fra fordummende retorikk, og begynne å se på hvordan vi kan redde flest mulig menneskeliv. Alle kan se at dagens system er ødelagt, men det er dessverre bare Fremskrittspartiet som så langt har vist noen reell vilje til å gjør noe med dette.

Dette er en debatt som vil tvinge seg frem av den enkle grunn at dagens asylsystem er så ekstremt og grunnleggende urettferdig. Debatten har allerede begynt i Europa, og Norge bør også i denne saken går foran i solidaritetens navn.

Fremskrittspartiet har en vilje til å finne løsninger. En løsning for mer rettferdig ressursfordeling kan være en regionalisering av asylinstituttet. Jeg håper flere partier en Fremskrittspartiet har en interesse av å debattere en mer rettferdig fordeling i tiden fremover.

hits