Gamle drap glemmes ikke

Siden 1. februar 2016 har politiet hatt en Cold Case gruppe som gjenopptar alvorlige og uoppklarte straffesaker. Denne gruppen er opprettet etter direkte initiativ fra Fremskrittspartiet og undertegnede. Honnør til Justisministeren for å ha iverksatt dette.

En rekke gamle drapssaker blir nå gjennomgått. Det er viktig for ofre og pårørende å få en avslutning. Samfunnet har også stor interesse i at gjerningsmenn for drap og kriminalitet må stå til rette for det de har gjort.

Alvorlige straffesaker som tidligere ble henlagt i mange tilfeller kan oppklares med dagens teknologi. Utviklingen innenfor DNA og annen teknologi har vært formidabel de siste årene. Saker som tidligere ikke kunne oppklares, vil nå kunne komme i et annet lys. Det er også viktig at politiet nå har fått spisset kompetanse for å se på gamle saker med friske øyne. En egen Cold Case enhet gjør at vi systematisk kan gjennomgå gamle, uoppklarte saker. Tidligere har dette nærmest vært basert på tilfeldigheter i politidistriktene.

Cold Case gruppen har allerede startet arbeidet med en rekke saker. Det er bare et tidsspørsmål før gruppens arbeid vil føre til at en eller flere gamle drapssaker vil bli oppklart. Gruppen arbeider nå med tunge saker som Martine-saken, Tengs-Saken og Jørgensen- saken. Dette er alle alvorlige drapssaker det er viktig at samfunnet prioriterer å oppklare.

At Fremskrittspartiet også har sørget for en lovendring som gjør at drap og alvorlige overgrep aldri blir foreldet, gjør bare Cold Case gruppen mer aktuell. En drapsmann eller alvorlig overgriper kan ikke lenger føle seg trygg, selv om vedkommende tidligere har klart å unnslippe politiet. Samfunnet skal ikke lenger glemme uoppklarte drap.

En streng innvandringspolitikk er viktig

Brochmann II-utvalget har lagt frem rapporten «Langsiktige konsekvenser av høy innvandring». Rapporten viser at det er en sterk økning i andelen mottakere av både uføretrygd og andre ytelser etter hvert som flyktninger bor lengre i Norge. Det viser seg også at et høyt antall av ikke-vestlige innvandrere fra Afrika, Asia m.fl. mottar sosialhjelp, og at denne andelen er høy selv med lang botid.

I tillegg viser rapporten at høy innvandring legger en stor belastning på den norske velferdsmodellen, og at innvandrere, spesielt fra ikke-vestlige land, har altfor lav yrkesdeltakelse og i for stor grad er avhengige av offentlige ytelser.

Rapporten viser at det Fremskrittspartiet har sagt i mange år har vært helt riktig. Og enkelte av funnene i rapporten bør bekymre. Det er bekymringsfullt at innvandrere i stadig økende grad blir mer avhengige av offentlige ytelser selv med økende botid i Norge og en rekke integreringstiltak. Dette tilbakeviser også klart og tydelig myten skapt av de politisk korrekte og innvandringsindustrien om at det går seg til bare folk er her lenge nok.

Befolkningsveksten i Afrika er antatt å bli om lag 500 millioner innen 2030, og alt tyder på at presset mot Europa vil øke i tiden som kommer. Vi må derfor føre en streng asylpolitikk som holder innvandringen under kontroll, og sørge for at de som skal bli i Norge kommer seg ut i arbeidslivet og blir integrert.

Rapporten viser at vi er nødt til å fortsette å føre en streng innvandringspolitikk. Norge har ikke råd til å ta imot for mange innvandrere. Det vil gå direkte utover den norske velferdsmodellen.

På dyrenes parti

Kampen for et eget dyrepoliti i Norge har gått over flere tiår. De første enhetene er på plass i Sør-Trøndelag og Rogaland, men kampen er ikke over før det er innført et landsdekkende dyrepoliti.

På Stortinget er det uenighet om hvorvidt det er behov for et dyrepoliti eller ikke. Jeg og FrP mener det er nødvendig å ha en egen politienhet som jobber med beskyttelse av dyr. Arbeiderpartiet er derimot uenig og mener det er unødvendig med et eget dyrepoliti.

Jeg mener at det er fornuftig å samle kompetansen i en enhet, fremfor å dele den mellom politiet og Mattilsynet. Dyrepolitiet har i dag kompetanse innen etterforskning og juss. Etterforskeren undersøker saken, før påtalejuristen eventuelt fører saken gjennom rettsvesenet. Dyrepolitiet har dermed kompetanse til å håndtere saken fra begynnelse til slutt, noe som er helt nødvendig for at dyremishandlere skal dømmes i retten.

For oss dyrevenner er det en selvfølge at mishandling og overgrep mot dyr skal etterforskes og straffes. For å sikre at voldssaker mot dyr blir prioritert, er det derfor helt nødvendig med et eget dyrepoliti. Både to og firbente fortjener trygghet i hverdagen og derfor håper jeg at også Arbeiderpartiet vil være med å jobbe for et landsdekkende dyrepoliti.

Nå skal illegale asylsøkere avsløres

Regjeringen satser tungt på ID-avklaring i statsbudsjettet 2017. Politiet vil nå også få en liten, bærbar maskin som kan foreta personkontroll på stedet. Dette vil gjøre ID-kontrollen langt mer effektiv, og er et utrolig viktig tiltak for å få avdekket og utvist de ca. 30 000 illegale innvandrerne som befinner seg i Norge. Regjeringen foreslår økt satsing på 81 mill. kr til politiet og UDI for å sikre økt kontroll av identitetsarbeid. Skal vi hindre misbruk av velferdstjenester, kunne avdekke falske asylsøkere og få sendt ut kriminelle som bytter identitet, er dette arbeidet helt avgjørende.

Det er i dag for mye bruk av falske identitetspapirer og misbruk av ID, spesielt blant asylsøkere. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet og Regjeringen tar dette på alvor og satser tungt for å finne ut hvem som ankommer, oppholder seg og søker visum og opphold i Norge.

Vi vet at mange falske asylsøkere lyver om opprinnelsesland eller om de tidligere har søkt asyl i et annet land. Dette er personer som ikke har krav på opphold i Norge, men myndighetene må ha verktøy for å avsløre denne typen løgner.

Økt bruk av fingeravtrykk og DNA vil gi bedre kontroll med hvem som ankommer, befinner seg i og søker om opphold eller visum i Norge. I tillegg forbedres kontrollen med dokumentforfalskninger, både når det gjelder norske og utenlandske identifikasjonspapirer.

Den samlede ID-pakken vil styrke kontrollen og forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID. Korrekt identifisering er helt avgjørende for å ha kontroll på innvandringen.

Nye helikoptre til politiet

Politihelikoptrene vi har i dag, er både for gamle og for små til å kunne fungere effektivt. Jeg er derfor glad for å kunne melde om at politiet nå vil få to nye politihelikoptre. De nye helikoptrene vil kunne transportere beredskapstroppen helt frem til oppdraget. På denne måten gjør vi politiet langt bedre rustet i en ekstremsituasjon.

Bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST er økt med over 3 mrd. kroner siden FrP tok over regjeringsmakten.Etterslepet etter de rødgrønne er nå i ferd med å dekkes opp, selv om det fortsatt finnes utfordringer innenfor justissektoren.

FrP har lyttet til politidistriktene, som har vært bekymret for at for mye penger skal gå til særorganene. Nå tar regjeringen disse bekymringene på alvor, og foreslår 300 millioner kroner i øremerkede midler til politidistriktene.

Fremskrittspartiet sørger også for at det i tillegg bevilges 330 millioner kroner for å kunne tilby nyutdannede politistudenter jobb. Med denne satsningen vil det være opprettet over 1300 nye politistillinger siden FrP kom i regjering.

For Fremskrittspartiet har det vært viktig at alle politistudenter skal kunne få en relevant jobb. 630 millioner til ansettelser og politidistriktene vil være et viktig bidrag i denne sammenhengen.

Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at regjeringen viderefører en sterk satsning på politiet. Alle som er opptatt av justispolitikk kan glede seg til statsbudsjettet legges frem den 6. oktober.

Nødvendige tvangsreturer og Trandum

Asyltallene er nå de laveste på nesten 30 år. Dette skyldes regjeringens målrettede arbeid for å stramme inn innvandringspolitikken, kombinert med strengere grensekontroll i EU.

Regjeringen har klart å stramme inn asylpolitikken langt mer enn våre naboland. Danmark får nå tre ganger så mange asylsøkere som Norge, og Sverige får ni ganger så mange. Fremskrittspartiet vil ikke gi oss før vi har en asyl- og innvandringspolitikk som er økonomisk og kulturelt bærekraftig over tid.

Skal asylinstituttet ha noen form for legitimitet, må personer med avslag forlate Norge. Avslag på en asylsøknad innebærer en plikt til å forlate kongeriket. Dessverre forsøker mange å gå under jorden. Disse livnærer seg på svart arbeid eller kriminalitet.

For å sikre tryggheten til befolkningen og respekten for norske lover, er det helt nødvendig at personer som forsøker å unndra seg utvisning sendes ut med tvang. Trandum utlendingsinternat er et helt nødvendig verktøy for å sørge for at vanskelige tvangsutsendelser fungerer på en effektiv og human måte. Uten Trandum vil illegale asylsøkere enten måtte slippes fri, eller fengsles i et ordinært fengsel der politiet finner hjemmel for dette. Begge er løsninger som ville vært langt dårligere enn dagens system.

FrP har i regjeringen sørget for å øke kapasiteten på Trandum med over 30 prosent, eller 90 plasser. Kombinert med en massiv satsning på Politiets Utlendingsenhet, har dette medført at antallet utsendelser nå er rekordhøyt. Asylsøkere med endelig avslag skal ikke kunne gå under jorden for å bedrive kriminalitet – disse skal sendes ut.

Et verdig dyreliv

Hvert år blir flere dyr dumpet og forlatt. I sommerferien er risikoen for dette ekstra stor. Fremskrittspartiet mener det er viktig at kriminalitet mot dyr blir tatt på alvor.

Dyrevernorganisasjonen NOAH meldte om rekordmange hunder og katter som ble overlatt til seg selv, og i verste fall døde, mens eierne reiste på sommerferie i fjor. For ikke å glemme alle dyrene som blir satt igjen i bilen under varme sommerdager. Dette er ikke et verdig dyreliv.

Jeg er derfor stolt over at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for et prøveprosjekt med dyrepoliti. Det er viktig for å ivareta dyrenes rettigheter.

Prøveprosjektet med dyrepoliti er allerede godt i gang. Dyrepolitiet skal sikre at kriminalitet mot dyr på større grad avdekkes, anmeldes og etterforskes. Sør-Trøndelag fikk Norges første prøveprosjekt med dyrepoliti. Nå er også en ny dyrekrimgruppe under etablering ved Sør-Vest politidistrikt, i samarbeid med Mattilsynet i Stavanger. Vi er i gang med å få på plass et landsomfattende politi som kan bekjempe kriminalitet mot dyr.

En amerikansk undersøkelse viser at 88 prosent av barnefamiliene som hadde dyr og mishandlet barnene, også mishandlet dyrene. Derfor er det viktig å se kriminalitet mot dyr og mennesker i sammenheng. Dyrepoliti kan dermed medføre at også vold mot mennesker blir avdekket og straffeforfulgt.

De som mishandler dyr fortjener å bli tatt og straffet. Jeg er stolt over at det nå straffer seg med kriminalitet mot dyr.

Norges grenser er sikrere

Grensekontrollen er i dag mer effektiv og tollerne bedre rustet med FrP i regjering. Det å beskytte og sikre våre grenser er en av statens aller viktigste oppgaver og et område som vi i FrP er svært opptatte av. Derfor er det et viktig gjennomslag for partiet at tolletaten i statsbudsjettet for 2016 er styrket med over 120 toll-tjenestemenn.

I tillegg til 120 nye tollere og en egen etterretningstjeneste med fokus på grensekontroll er det en rekke nye tiltak som lanseres, som eksempelvis at tollerne nå kan bruke egne utrykningskjøretøy, eller at videoovervåking av grensene nå bygges ut og bedres.

Tollerne har lenge etterlyst bedre videoovervåkning av grenseoverganger. Nå vil alle grenseoverganger videoovervåkes, og det opprettes egne responsteam som følger opp mistenkelige grensekryssinger over det ganske land. Dette er viktig for både borgernes trygghet og nasjonens sikkerhet.

Det passerer om lag 10 millioner kjøretøy over grensene inn til Norge årlig, og dagens situasjon med menneskesmugling, trafficking og import av illegale varer, krever bedre grensekontroll.

Jeg er stolt over hva Fremskrittspartiet har fått til i denne saken. Men vi er ikke i mål enda. Fremdeles finnes det forbedringspotensiale. Smuglerne utvikler stadig nye metoder og blir smartere, og tollerne må få de ressurser som trengs for å kunne holde tritt og ha kontroll. Blant annet nedsettes det en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for begrenset politimyndighet til Tolletaten. Får de det, vil tollerne være enda bedre utrustet til å sikre rikets grenser.

Terrorister må kontrolleres

Datalagringsdirektivet dreide seg om å lagre informasjon om alle norske borgere. Dette var et omfattende inngrep i privatlivet som Fremskrittspartiet kjempet mot hele veien. FrP vil aldri tillate masseovervåkining av norske borgere. Datalagringsdirektivet ble senere dømt som grunnlovsstridig blant annet i Tyskland. Stortinget har nylig vedtatt et forslag om å bedre mulighetene for overvåkning av terrorister og alvorlige kriminelle. Dette forslaget dreier seg om noe helt annet enn å overvåke hele befolkningen, og noe helt annet enn Datalagringsdirektivet.

Etter tidligere regelverk kunne alvorlig kriminelle og terrorister benytte et samtaleprogram på telefonen (skype eller liknende), og politiets mulighet til telefonavlytting falt da bort. Etter det nye regelverket vil denne typen smutthull i lovverket bli tettet. Lovforslaget som nå er vedtatt dreier seg i all hovedsak om å tilpasse de virkemidlene politiet allerede har (romavlytning, telefonavlytting) til en verden der de fleste kommuniserer med smarttelefon og PC. Nå som tidligere har ikke politiet mulighet til å overvåke vanlige folk, men det er strenge krav til mistanke om alvorlig kriminalitet.

Kravene for å iverksette overvåkning er strenge, og en domstol må godkjenne overvåkningen. Politiet kan med andre ord ikke igangsette overvåkning uten rettens godkjennelse, og det opprettes en såkalt «hemmelig forsvarer», som ivaretar interessene til den som er mistenkt for terror eller liknende. Det eneste unntaket fra vilkåret om rettens godkjennelse, er dersom politiet har grunn til å tro at eksempelvis et terrorangrep vil iverksettes i løpet av meget kort tid.

Det er også bare mistanke for den aller groveste kriminaliteten, som eksempelvis terror, som kan danne grunnlag for overvåkning. Det er med andre ord en veldig snever gruppe som vil rammes av lovendringen. Politiets verktøy må tilpasses en verden med langt større bruk av digital kommunikasjon, og det er derfor Stortinget har vedtatt denne lovendringen. Dette dreier seg på ingen måte om «masseovervåkning» eller overvåkning av «vanlige folk». Det er en meget snever gruppe, mistenkt for den mest alvorlige kriminaliteten, som vil rammes av lovbestemmelsene. I en verden med stadig mer terrorisme og organisert kriminalitet er det viktig at politiet har de nødvendige virkemidler for å beskytte befolkningen, uten at dette går på personvernet til vanlige mennesker.

Norge størst nedgang i asylsøknader

Ifølge Eurostat har Norge hatt en nedgang i antallet asylsøkere på 95 prosent. Asyltallene er nå de laveste på 19 år. Dette skyldes regjeringens innstramninger, kombinert med økt grensekontroll i Europa. Arbeiderpartiet har hevdet at regjeringens innstramninger har marginal effekt, og antydet at norsk asylpolitikk nærmest ikke har effekt på antallet som kommer. Denne forklaringen fremstår som lite troverdig når vi ser på fakta. Norge har hatt en nedgang i antall asylsøkere på 95 prosent, mens EU bare har hatt en nedgang på 33 prosent. Norge er nå det landet i Europa med den klart største nedgangen i antallet asylsøkere.

Sylvi Listhaug fikk nylig flertall for en rekke innstramninger i Stortinget. FrP har i regjering bidratt til å gjøre norsk asylpolitikk langt strengere. Likevel er det beklagelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Krf og Venstre valgte å stemme imot en rekke nødvendige innstramninger, slik at disse ikke fikk flertall. Dette gjør at Norge ikke er så beskyttet mot nye asylkriser som FrP skulle ønske. Fremskrittspartiet har løsningene for å unngå nye asylkriser, og vi vil kjempe hver eneste dag for sikring av grensene gjennom en streng og ansvarlig asylpolitikk.

hits