Et verdig dyreliv

Hvert år blir flere dyr dumpet og forlatt. I sommerferien er risikoen for dette ekstra stor. Fremskrittspartiet mener det er viktig at kriminalitet mot dyr blir tatt på alvor.

Dyrevernorganisasjonen NOAH meldte om rekordmange hunder og katter som ble overlatt til seg selv, og i verste fall døde, mens eierne reiste på sommerferie i fjor. For ikke å glemme alle dyrene som blir satt igjen i bilen under varme sommerdager. Dette er ikke et verdig dyreliv.

Jeg er derfor stolt over at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for et prøveprosjekt med dyrepoliti. Det er viktig for å ivareta dyrenes rettigheter.

Prøveprosjektet med dyrepoliti er allerede godt i gang. Dyrepolitiet skal sikre at kriminalitet mot dyr på større grad avdekkes, anmeldes og etterforskes. Sør-Trøndelag fikk Norges første prøveprosjekt med dyrepoliti. Nå er også en ny dyrekrimgruppe under etablering ved Sør-Vest politidistrikt, i samarbeid med Mattilsynet i Stavanger. Vi er i gang med å få på plass et landsomfattende politi som kan bekjempe kriminalitet mot dyr.

En amerikansk undersøkelse viser at 88 prosent av barnefamiliene som hadde dyr og mishandlet barnene, også mishandlet dyrene. Derfor er det viktig å se kriminalitet mot dyr og mennesker i sammenheng. Dyrepoliti kan dermed medføre at også vold mot mennesker blir avdekket og straffeforfulgt.

De som mishandler dyr fortjener å bli tatt og straffet. Jeg er stolt over at det nå straffer seg med kriminalitet mot dyr.

Norges grenser er sikrere

Grensekontrollen er i dag mer effektiv og tollerne bedre rustet med FrP i regjering. Det å beskytte og sikre våre grenser er en av statens aller viktigste oppgaver og et område som vi i FrP er svært opptatte av. Derfor er det et viktig gjennomslag for partiet at tolletaten i statsbudsjettet for 2016 er styrket med over 120 toll-tjenestemenn.

I tillegg til 120 nye tollere og en egen etterretningstjeneste med fokus på grensekontroll er det en rekke nye tiltak som lanseres, som eksempelvis at tollerne nå kan bruke egne utrykningskjøretøy, eller at videoovervåking av grensene nå bygges ut og bedres.

Tollerne har lenge etterlyst bedre videoovervåkning av grenseoverganger. Nå vil alle grenseoverganger videoovervåkes, og det opprettes egne responsteam som følger opp mistenkelige grensekryssinger over det ganske land. Dette er viktig for både borgernes trygghet og nasjonens sikkerhet.

Det passerer om lag 10 millioner kjøretøy over grensene inn til Norge årlig, og dagens situasjon med menneskesmugling, trafficking og import av illegale varer, krever bedre grensekontroll.

Jeg er stolt over hva Fremskrittspartiet har fått til i denne saken. Men vi er ikke i mål enda. Fremdeles finnes det forbedringspotensiale. Smuglerne utvikler stadig nye metoder og blir smartere, og tollerne må få de ressurser som trengs for å kunne holde tritt og ha kontroll. Blant annet nedsettes det en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for begrenset politimyndighet til Tolletaten. Får de det, vil tollerne være enda bedre utrustet til å sikre rikets grenser.

Terrorister må kontrolleres

Datalagringsdirektivet dreide seg om å lagre informasjon om alle norske borgere. Dette var et omfattende inngrep i privatlivet som Fremskrittspartiet kjempet mot hele veien. FrP vil aldri tillate masseovervåkining av norske borgere. Datalagringsdirektivet ble senere dømt som grunnlovsstridig blant annet i Tyskland. Stortinget har nylig vedtatt et forslag om å bedre mulighetene for overvåkning av terrorister og alvorlige kriminelle. Dette forslaget dreier seg om noe helt annet enn å overvåke hele befolkningen, og noe helt annet enn Datalagringsdirektivet.

Etter tidligere regelverk kunne alvorlig kriminelle og terrorister benytte et samtaleprogram på telefonen (skype eller liknende), og politiets mulighet til telefonavlytting falt da bort. Etter det nye regelverket vil denne typen smutthull i lovverket bli tettet. Lovforslaget som nå er vedtatt dreier seg i all hovedsak om å tilpasse de virkemidlene politiet allerede har (romavlytning, telefonavlytting) til en verden der de fleste kommuniserer med smarttelefon og PC. Nå som tidligere har ikke politiet mulighet til å overvåke vanlige folk, men det er strenge krav til mistanke om alvorlig kriminalitet.

Kravene for å iverksette overvåkning er strenge, og en domstol må godkjenne overvåkningen. Politiet kan med andre ord ikke igangsette overvåkning uten rettens godkjennelse, og det opprettes en såkalt «hemmelig forsvarer», som ivaretar interessene til den som er mistenkt for terror eller liknende. Det eneste unntaket fra vilkåret om rettens godkjennelse, er dersom politiet har grunn til å tro at eksempelvis et terrorangrep vil iverksettes i løpet av meget kort tid.

Det er også bare mistanke for den aller groveste kriminaliteten, som eksempelvis terror, som kan danne grunnlag for overvåkning. Det er med andre ord en veldig snever gruppe som vil rammes av lovendringen. Politiets verktøy må tilpasses en verden med langt større bruk av digital kommunikasjon, og det er derfor Stortinget har vedtatt denne lovendringen. Dette dreier seg på ingen måte om «masseovervåkning» eller overvåkning av «vanlige folk». Det er en meget snever gruppe, mistenkt for den mest alvorlige kriminaliteten, som vil rammes av lovbestemmelsene. I en verden med stadig mer terrorisme og organisert kriminalitet er det viktig at politiet har de nødvendige virkemidler for å beskytte befolkningen, uten at dette går på personvernet til vanlige mennesker.

Norge størst nedgang i asylsøknader

Ifølge Eurostat har Norge hatt en nedgang i antallet asylsøkere på 95 prosent. Asyltallene er nå de laveste på 19 år. Dette skyldes regjeringens innstramninger, kombinert med økt grensekontroll i Europa. Arbeiderpartiet har hevdet at regjeringens innstramninger har marginal effekt, og antydet at norsk asylpolitikk nærmest ikke har effekt på antallet som kommer. Denne forklaringen fremstår som lite troverdig når vi ser på fakta. Norge har hatt en nedgang i antall asylsøkere på 95 prosent, mens EU bare har hatt en nedgang på 33 prosent. Norge er nå det landet i Europa med den klart største nedgangen i antallet asylsøkere.

Sylvi Listhaug fikk nylig flertall for en rekke innstramninger i Stortinget. FrP har i regjering bidratt til å gjøre norsk asylpolitikk langt strengere. Likevel er det beklagelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Krf og Venstre valgte å stemme imot en rekke nødvendige innstramninger, slik at disse ikke fikk flertall. Dette gjør at Norge ikke er så beskyttet mot nye asylkriser som FrP skulle ønske. Fremskrittspartiet har løsningene for å unngå nye asylkriser, og vi vil kjempe hver eneste dag for sikring av grensene gjennom en streng og ansvarlig asylpolitikk.

Nei til EUs våpendirektiv

Dersom EUs våpendirektiv blir vedtatt i sin nåværende form, vil det ramme det lovlydige jeger- og skyttermiljøet i Norge hardt. Dette er en helt feilslått politikk dersom en ønsker et tryggere land, med tanke på terrorfrykt og våpenbruk. Det er fornuftig med tiltak som forebygger terror og voldskriminalitet, men EU-direktivet går altfor langt og mange av tiltakene vil først og fremst ramme lovlydige jegere og sportsskytere.

Fremskrittspartiet mener vi allerede har en streng og balansert våpenlov i Norge. Alle lovlige våpeneiere har fått løyve av Politiet og driver med jakt eller konkurranseskyting. Dette er aktiviteter som har lange og gode tradisjoner i Norge, og en meget stor idrettsorganisasjon med flere hundre tusen medlemmer gjennom Det frivillige skyttervesen, Norges skytterforbund samt Norges Jeger og Fiskerforbund.

Dersom våpenlovgivningen skal endres, må dette avgjøres av norske politikere som kjenner til norske forhold. Fremskrittspartiet kan ikke godta endringer som i praksis vil innebære et forbud mot nesten alle typer halvautomatiske våpen. Et slikt forbud vil i praksis sette en stopper for pistolskyting og organisert skyting gjennom Idrettsforbundet.

Det samme gjelder forslaget om forbud mot erverv av våpen før fylte 18 år, noe som i realiteten kun rammer topp konkurranseskyttere. Disse blir frarøvet muligheten til å delta på internasjonale konkurranser der de i dag har alle løyver, samt internasjonalt våpenpass. Innstrammingene som omhandler jaktvåpen har ingen beviselig effekt i forhold til bekjempelse av terror.

Fremskrittspartiet støtter initiativ mot ulovlige skytevåpen, og mener det er viktig å ha regler som effektivt forebygger ulovlig innehav og bruk av skytevåpen. Det er likevel helt avgjørende at tiltakene som blir iverksatt ivaretar interessene til lovlydige jegere, skyttere og våpensamlere.

Hva skjer egentlig i moskeene?

3 millioner skattekroner går årlig til å finansiere Jamat E-Ahl e-Sunnat, Norges største moske.

Samtidig hyller en av moskeens ledere terror-drap på politikere. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne statsstøtten til denne typen trossamfunn, og øke overvåkningen for å finne ut hva som faktisk foregår i moskeene.

Imamen Nehmat Ali Shah har vært i Pakistan for å holde en appell under en bønnemarkering for Mumtaz Qadri i Pakistan. Mumtaz Qadri er mannen som i 2011 tok livet av den liberale guvernøren Salman Taseer fordi Taseer hadde tatt til orde for å lempe på blasfemilovene i Pakistan.

Vi har med andre ord den situasjon at en imam i Norges største moske hyller et drap på en demokratisk valgt leder. Drapet på guvernør Taseerhar tidligere blitt hyllet i demonstrasjoner også i Norge, der Shah har vært en av frontfigurene.

Det er betimelig å stille seg spørsmålet om hvor vanlige disse ekstreme holdningene er i norske moskeer. Når en av frontfigurene i Norges største moske fortsatt får lov til å virke som imam etter å ha vist denne typen forkastelige holdninger, må vi spørre oss om dette holdningsproblemet dreier seg om langt mer enn en enkelt imam. Det understrekes i denne sammenhengen at ekstremist-imamen Shah ikke representerer en liten klikk ekstremister, men er en av lederne i Norges største moske.

Når ledende imamer offentlig støtter terror-drap på progressive politikere, hva diskuteres og planlegges da i hemmelighet bak lukkede dører? Det er meget trist å se at ren ekstremisme tilsynelatende har blitt normen også blant muslimer i Norges største moske.

Betydelige gjennomslag i asylpolitikken!

Fremskrittspartiet fikk i asylforhandlingene gjennomslag for 13 av 15 innstramningspunkter.

Resultatet av FrPs gjennomslag viser seg nå tydelig på asylstatistikken. I forrige uke kom det 95 prosent færre asylsøkere enn i uke 46. Nedgangen er langt lavere enn sesongvariasjonene skulle tilsi. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (FrP) kunne nylig meddele at samtlige 5500 asylsøkere som har kommet over Storskog nå skal sendes tilbake til Russland. Vi kan med andre ord snart komme i en situasjon der det går flere asylsøkere ut av Norge, enn det antallet som kommer inn. Det er viktig for bærekraften i velferdssamfunnet at Fremskrittspartiet har ansvaret for norsk asylpolitikk.

Fremskrittspartiet har i asyl- og integreringsforliket samlet et bredt flertall rundt prinsippet om at det er en sammenheng mellom antall innvandrere Norge tar i mot, og hvor stor sjanse vi har til å lykkes med integreringen. Skoler uten etnisk norske elever, slik vi dessverre ser i Oslo, gjør integreringen meget vanskelig. Tilsvarende er det dersom Norge tar imot for mange asylsøkere samtidig. En for rask innvandring legger til rette for parallellsamfunn, utenforskap og at innvandrere ikke tar til seg norske normer og verdier. Skrekkeksempelet er de tragiske overgrepene vi har sette i Tyskland, Sverige og Finland, der store grupper av innvandrermenn med et middelaldersk kvinnesyn organiserer seg og gjennomfører grove overgrep mot tilfeldige kvinner.

Det er nettopp av denne grunn asylavtalen og integreringsavtalen er to sider av samme dokument. En god integreringspolitikk er umulig uten en streng innvandringspolitikk.

Denne høsten har stadig flere fått øynene opp for FrPs løsninger i flyktning og integrasjonspolitikken. Sist uke var UDI-direktøren ute påpekte det undertegnede sa senest våren 2015: en grunnleggende reform av asylinstituttet er helt nødvendig. Fremskrittspartiet er derfor meget tilfreds med at regjeringen nå har fått et klart mandat til å foreta en fullstendig gjennomgang av internasjonale konvensjoner på asylområdet, og arbeide for å presse EU til en helt nødvendig asylreform.

2015 var med andre ord året Fremskrittspartiet for alvor fikk gjennomslag i asylpolitikken. Selv om det langsiktige målet til FrP er en fullstendig reform av asylsystemet i overenstemmelse med asylavtalens punkt 18, har vi også fått på plass en rekke viktige innstramninger innenfor dagens system.

Vedtak om mer bruk av midlertidig opphold, automatisk retur dersom det blir fred i hjemlandet i løpet av de første fem årene, innstramninger i familiegjenforening for asylsøkere og digitale matkuponger istedenfor penger i asylmottak er bare noen av tiltakene som var med på å bidra til at Norge fikk kontroll på en helt uhåndterlig asylstrøm. For å unngå at vi havner i en ny asylkrise, er det viktig at partiene bak asyl- og integreringsforliket nå følger opp forslagene statsråd Sylvi Listhaug (FrP) nå har sendt over til Stortinget. Andre FrP-punkter de andre partiene har sluttet seg til i asyl- og integreringsforliket er overslagsbevilgning for retur av kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag, å se returpolitikken i sammenheng med bistandspolitikken og botidskrav for kontantstøtte og andre ytelser.

Ved å slutte seg til 13 av 15 FrP-forslag i asylforliket har et bredt flertall på stortinget bidratt til å ta det første skrittet bort fra en naiv og uansvarlig innvandring- og integreringspolitikk.

For Fremskrittspartiet handler integrering om arbeid, språk og klare krav om tilpasning til norske verdier. Forbud mot utenlandsk finansiering av norske trossamfunn og bygging av moskeer fra Saudi-Arabia og andre land som ikke praktiserer trosfrihet har vært en viktig FrP-seier. Ekstreme islamiststater skal ikke ha mulighet til å spre propagandaen sin i Norge. Mange flyktninger flyktet nettopp fra denne typen politisk islam, og de skal ikke behøve å gjenoppleve de samme fundamentalistiske kreftene her i Norge. Et annet punkt i integreringsavtalen omhandler religiøse ledere som svekker integreringen. Religiøse ledere som sprer hat mot vesten, promoterer undertrykking av kvinner eller ikke respekterer verdiene det norske samfunnet er bygget på skal ikke lenger få oppholdstillatelse for å manipulere norsk innvandrerungdom. Vi kan ikke lenger snu ryggen til fundamentalisme og politisk religionsutøvelse, vi skal ikke lenger tolerere intoleranse i kulturrelativismens navn. Regjeringen får også et prinsipielt viktig mandat til å slå ned på opplæringsinstitusjoner som bidrar til segregering eller radikalisering. Det er et viktig prinsippvedtak å slå fast at vi ikke skal godta skoler som motarbeider integreringen.

Asylinstituttet er tuftet på trygghet i den tiden du er forfulgt, og jeg er derfor glad for at utgangspunktet nå skal være midlertidig opphold. Blir det trygt i hjemlandet, skal du reise hjem igjen, slik at Norge kan bruke ressursene på andre flyktninger i akutt fare, enten det er i nærområdene eller i Norge. For de flyktningene som på tross av dette utgangspunktet får permanent opphold, er jeg glad for at vi nå stiller klare krav til arbeidsdeltakelse, språk og norske verdier. Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at alle bidrar, og ingen skal bæres inn i Norge på gullstol.

Asyl- og integreringsforliket markerer begynnelsen på slutten for en naiv innvandringspolitikk, og Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for ytterligere gjennomslag helt til asyl- og flyktningpolitikken er bærekraftig og forsvarlig.

Asylsystemet må reformeres

Europa og Norge står ovenfor vår tids største utfordring. 60 millioner mennesker er på flukt, og vi har et asylsystem som fordeler ressursene ekstremt urettferdig. De få hjelpes på bekostning av de mange, og verdenssamfunnet har ikke de riktige verktøyene for å bekjempe nøden effektivt.

Innenfor dagens system har regjeringen iverksatt nødvendige og effektive grep. En kraftig økning av nødhjelpen i nærområdene har alltid vært viktig for FrP, og jeg er glad for at støtten til Syria-flyktningene nå nærmer seg to milliarder. At Siv Jensen og Erna Solberg har tatt initiativ til en giverlandskonferanse er både historisk og viktig. Vi må i langt større grad finne løsninger som hjelper flest mulig på flukt.

Jeg er likevel glad for å tilhøre et parti som har tatt inn over seg at flyktningekrisen ikke kan løses innenfor dagens asyl- og flyktningesystem. Det bør være åpenbart for de fleste at dagens asylsystem er ineffektivt, urettferdig og etterlater millioner av mennesker i den ytterste nød. Bare et par prosent av verdens flyktninger klarer å komme seg til Europa for å søke asyl. De som klarer denne vanskelige og farlige reisen er også ofte de mest ressurssterke. De svakeste, de som trenger hjelpen aller mest, overlates i alt for stor grad til seg selv. Vi bør ta inn over oss de åpenbare svakhetene i dagens system, og diskutere konkrete metoder for å kunne gjøre flyktningehåndteringen mer human. Medmenneskelighet for de aller svakeste må være målet, og vi må ta inn over oss at en opprettholdelse av dagens asylsystem i praksis gjør det umulig å hjelpe de aller svakeste.

Ressursene bør fordeles ut fra hvem som trenger hjelpen, ikke ut fra hvem som tilfeldigvis makter å sette beina på Europeisk jord. Millioner får ikke tilstrekkelig nødhjelp, og bare en liten andel av flyktningene vil noensinne ha økonomi eller ressurser til å kunne ta seg til Europa. Bare i Syria mangler FN over 30 milliarder kroner i akutt nødhjelp. Denne enorme nøden for det store flertallet av de syriske flyktningene var bakgrunnen for at FrP fremmet et forslag om å øke nødhjelpen til Syria med en milliard kroner.

Fremskrittspartiet ser likevel at vi ikke bare kan øke hjelpen i nærområdene, selv om dette også er et helt nødvendig grep for å redde liv. Det er helt nødvendig å endre et asylsystem som er dysfunksjonelt og grunnleggende urettferdig for mennesker på flukt.

Fremskrittspartiet mener det ikke skal være nødvendig å måtte reise halve verden rundt for å kunne søke beskyttelse. Europa kan heller ikke ta imot hele verdens flyktninger. Målet må være trygghet, sikkerhet og menneskeverd for flest mulig, ikke en dramatisk økning i levestandard for et lite mindretall.

Flyktningkonvensjonen av 1951 var opprinnelig en konvensjon med strenge, geografiske begrensinger. Frem til 1967 var det bare europeere som kunne søke asyl etter flyktningkonvensjonen. Da tilleggsprotokollen til Flyktningkonvensjonen ble vedtatt i 1967, kunne ingen se for seg de enorme flyktningestrømmene vi ser i dag. Mennesker risikerer i dag livet i håp om et bedre liv i Europa, samtidig som det finnes en rekke trygge land i nærområdene. Resultatet er at de mest ressurssterke flyktningene har mulighet til å reise forbi en rekke trygge land til Norge, og søke om asyl her. Samtidig ser vi at verdenssamfunnet ikke har ressurser nok til å bevilge de midlene FN mener er nødvendig for å kunne gi de mest grunnleggende behov til 60 millioner mennesker i nærområdene. Ifølge FN kan vi hjelpe 13-26 ganger så mange i nærområdene for kostnaden av en flyktning i Norge.

Fremskrittspartiets politiske motstandere kommer ofte med harmdirrende påstander om at det «ikke er mulig å regne på menneskeliv». Jeg mener det er min plikt å redde flest mulig, og for å gjøre det er det må jeg bruke sunn fornuft. Når kvinner og barn sulter fordi FNs matprogram ikke har fått nok ressurser, handler det om penger. Når 90 prosent av pengene som brukes på verdens flyktninger brukes på de 1-2 prosentene som kommer til vesten, handler dette om penger. Jeg har et håp om at vi kan gå bort fra fordummende retorikk, og begynne å se på hvordan vi kan redde flest mulig menneskeliv. Alle kan se at dagens system er ødelagt, men det er dessverre bare Fremskrittspartiet som så langt har vist noen reell vilje til å gjør noe med dette.

Dette er en debatt som vil tvinge seg frem av den enkle grunn at dagens asylsystem er så ekstremt og grunnleggende urettferdig. Debatten har allerede begynt i Europa, og Norge bør også i denne saken går foran i solidaritetens navn.

Fremskrittspartiet har en vilje til å finne løsninger. En løsning for mer rettferdig ressursfordeling kan være en regionalisering av asylinstituttet. Jeg håper flere partier en Fremskrittspartiet har en interesse av å debattere en mer rettferdig fordeling i tiden fremover.

Trygghet for både sko, poter og labber

Dyrepolitiet kunne for få dager siden melde om sin første pågripelse av en mann som har flådd, mishandlet og drept en katt. Som en følge av dyrepolitiets arbeid ble det også avslørt at dyremishandleren hadde barneporno, og fantaserte om å drepe og voldta jentebarn i 9-årsalderen.

Dette er ikke et enestående tilfelle. Forskningen er klar på at personer som begår vold mot dyr senere ofte begår vold mot mennesker. I USA har FBI nylig oppgradert dyrekriminalitet til en kategori A-forbrytelse, nettopp fordi de har sett at så mange av de groveste overgriperne også begår dyremishandling. Fremskrittspartiet har alltid ført en fremtidsrettet kriminalpolitikk med offeret i fokus. FrP ser det samme FBI har sett i USA: mennesker som med vilje begår grov vold mot forsvarsløse dyr må fanges opp tidlig. For å få til dette har Fremskrittspartiet kjempet gjennom en forsøksordning for dyrepoliti i Norge.

Et dyrepoliti vil være førsteinstansen for forebygging av voldskriminalitet mot mennesker. Hvert eneste år begås det forferdelige overgrep mot dyr. Vi har etter hvert mange eksempler på ekstremt grov dyremishandling. Gårdbrukere som rett og slett har sultet i hjel buskapen, drukning av dyr i sitt eget bur og sadistiske amputasjoner er noen eksempler.

For Fremskrittspartiet handler dette om hva slags samfunn vi ønsker oss. FrP ønsker et samfunn som står på offerets side, uavhengig av om offeret har fire poter eller to bein. Vi må først sørge for at dyremishandlerne blir oppdaget gjennom et dyrepoliti, og så sørge for at mishandlere som blir tatt får mye strengere straffer enn i dag. Straffenivået sier noe om hvor alvorlig vi ser på forskjellige lovbrudd. Skal vi bruke straffenivået som fasit, har vi hatt et samfunn som rett og slett ikke har tatt dyremishandling på alvor.

En rapport fra Dyrevernalliansen viser at dyremishandlere vanligvis straffes med bøter eller to til fire uker betinget fengsel. Dette må tas tak i, og jeg er stolt over at Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) har varslet at straffenivået for kriminalitet mot dyr er for lavt. Dersom domstolene nå ikke følger opp de politiske signalene, vil det være helt nødvendig med en lovendring. Tingretten ga en viktig dom i Luccas-saken, der tiltalte ble dømt til 6 måneders ubetinget fengsel. Dette er et stort skritt i riktig retning, og en god oppfølging av de politiske signalene fra Listhaug.

Straffene for ekstrem dyremishandling har historisk ligget mellom 15-30 dagers betinget fengsel. Betinget fengsel betyr at disse overgriperne som hovedregel ikke må sone en eneste dag, og er rett og slett uakseptabelt. Fremskrittspartiet har lenge vært en klar forkjemper for strengere straffer for alle typer overgrep, også mot dyr. At Lagmannsretten reduserte straffen i Lucas-saken, gjør at jeg og Fremskrittspartiet vil følge straffenivået i denne typen saker nøye fremover. Grov dyremishandling har en strafferamme på tre år, og Stortinget har ikke vedtatt denne strafferammen for moro skyld. Som et medlem av den lovgivende forsamling forutsetter jeg at domstolene lojalt bruker de lovene Stortinget vedtar, også øvre sjikt av strafferammene.

Dyrene har ingen egen stemme og er helt avhengige av oss mennesker. Både dyr og mennesker fortjener å tas på alvor. At Fremskrittspartiet nå har fått på plass et dyrepoliti vil være viktig for å forebygge overgrep også mot mennesker. Både to og firbente fortjener trygghet i hverdagen.

Hvorfor stemme FrP på mandag

Valgkampen er over for denne gang. På mandag avgjør velgerne hvem som skal styre i den enkelte kommune og fylkeskommune. Av erfaring vet vi at nesten 40 prosent ikke stemmer i lokalvalg. Det er trist, for det betyr en forskjell på hvem som styrer og bestemmer i din kommune.

Hvis du enda ikke har bestemt deg så skal jeg gi deg tre grunner til hvorfor jeg mener du bør stemme Fremskrittspartiet og hvorfor det utgjør en forskjell i forhold til andre partier.

1. Eldreomsorg

Alle sier de er opptatt av en god eldreomsorg, og alle mener det nok også. Forskjellen på FrP og de andre er allikevel vesentlig, fordi FrP tør å si at vi prioriterer eldreomsorg foran andre områder. FrP sier at vi ikke kan få verdens flotteste kulturhus i vår kommune eller at fritidsaktiviteter for voksne kan påregne mye støtte fra kommunen. Nettopp fordi vi ønsker å sette eldreomsorgen øverst på prioriteringslisten.

2. Eiendomsskatt

I mange kommuner utgjør nå eiendomsskatten en stor utgift for mange innbyggere. I mange kommuner går spesielt de røde partiene til valg på å innføre eller øke eiendomsskatten. FrP ble som parti stiftet på kampen mot høye skatter og avgifter. En stemme til FrP er derfor en stemme til politikere som ikke ønsker økt skatt, men som heller vil arbeide hardt for å redusere skattetrykket i kommunen. For deg som betaler kanskje 10.000 i året i eiendomsskatt, så betyr det noe hvem som styrer. Det får direkte betydning for din økonomi.

3. Bompenger

Det er de lokale kommunestyrene som vedtar om man skal innføre bompenger eller ikke. Stortinget vedtar dette først hvis kommunene lokalt har bedt om det. I mange kommuner så er årets valg siste mulighet for deg som velger å gi klar beskjed om du ønsker innført bompenger eller ikke. FrP vil i din kommune stemme mot bompenger. Ofte er vi eneste parti som er imot bompenger. Jo større FrP blir lokalt jo større er muligheten for at det ikke blir innført bompenger. I de fleste tilfeller vil bompenger fort utgjøre mer enn 10.000 i året for en familie.

Dette var tre saker hvor FrP utgjør et tydelig alternativ til de fleste andre partier. Det betyr altså noe hva du stemmer. Tenk igjennom hva som er viktig for deg, og tenk igjennom konsekvensene det enkelte partis politikk vil ha for deg og din økonomi.

Jeg ønsker deg et godt valg, og håper du gir FrP din stemme!

hits