Handling fremfor handlingsplan, voldsutsatte barn skal få hjelp

Stortinget har i dag diskutert en interpellasjon om barnehusene og dommeravhør om barn som er utsatt for vold og overgrep. Dette er nok et eksempel på en sak hvor ventetidene har økt samtidig som mange politikere har lovet bedring. Lite har skjedd de siste par årene tiltross for at det ikke har manglet på løfter.

Det er ikke nytt at problemstillingene som reises i interpellasjonen diskuteres i stortinget. Dette har vært tatt opp en rekke ganger og media har skrevet om dette i lang tid.

På samme tid i fjor kunne vi lese følgende i Dagsavisen etter at media kunne opplyse om at man var langt unna å holde fristen for avhør av barn:
- Justisminister Grete Faremo svikter barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, sier barneombud Anne Lindboe. Hun krevde at Faremo snur seg rundt og innfører strakstiltak.

Men det var ingen ny situasjon da heller. Et halvt år før denne uttalelsen til barneombudet hadde media igjen oppslag om situasjonen. Og da sa daværende justisminister Grethe Faremo: "Det er klart vi må bli bedre. Vi må bedre kompetansen, sikre tilgang på kompetent personell og se om vi har organisert dommeravhør av barn godt nok."

Med andre ord. Mye har vært sagt. Lite har blitt gjort. Intensjonene har sikket vært gode. Men forrige regjering har ikke levert. Og når Arbeiderpartiet nå i slutten av februar fremmer et forslag om å styrke barnehusene så antar jeg at dette er i erkjennelsen av at man ikke fikk gjort det som var nødvendig når man satt med justisministeren og satt i regjering.

Stortinget har vært klare på at frister skal holdes og at frister innføres med en mening. Så også når det gjelder avhør i denne type saker hvor barn er involvert.

Avhørseksperter sier at troverdigheten i barnets forklaring påvirkes dersom de prater med andre før avhøret er gjennomført. Dagens system medfører at dypt traumatiserte barn i ytterste konsekvens må gå flere måneder før de kan prate med noen om et overgrep. Barnevernets jobb blir også vanskeliggjort i en avgjørende fase. Slik kan vi rett og slett ikke ha det, og jeg er imponert over at justisminister Anders Anundsen nå viser handlekraft ved å gjøre noe med denne problemstillingen etter kort tid i regjering.

Dette er ingen ny problemstilling, som jeg sa innledningsvis. Det er dessverre regelen og ikke unntaket at fristen på 14 dager ikke overholdes.

I 2013 ventet voldsutsatte barn i gjennomsnitt:
? 106 dager i Hamar
? 90 dager i Oslo
? 78 dager i Nord-Trøndelag
? 59 dager i Stavanger
? 52 dager i Bergen

At et overgrepsutsatt barn må vente i inntil 106 dager før de kan få begynt å bearbeide traumatiseringen på en skikkelig måte, er rett og slett uakseptabelt. Jeg er derfor meget positiv over at FrP-Høyre regjeringen har varslet strakstiltak på området, blant annet gjennom å øke saksbehandlingskapasiteten og få på plass kompetente og kvalifiserte avhørere. Vi må heller ikke glemme at barnehusene er en del av hele rettsystemet, og jeg forutsetter at disse viktige problemstillingene vurderes i forbindelse med regjeringens varslede og omfattende politireform.

En undersøkelse gjort i Tromsø i 2010 viste at det i hovedsak er politiets tidsbruk som er problemet. Det er dessverre slik at det er barnehusenes generelle erfaring at det er politiets kapasitet og prioriteringer som er årsaken til tidsbruken, og svært sjelden etterforskningsmessige hensyn. Da må vi sende et sterkt signal til politiet om at overgrepssaker mot barn skal prioriteres høyt.

hits