Asylsystemet må reformeres

Europa og Norge står ovenfor vår tids største utfordring. 60 millioner mennesker er på flukt, og vi har et asylsystem som fordeler ressursene ekstremt urettferdig. De få hjelpes på bekostning av de mange, og verdenssamfunnet har ikke de riktige verktøyene for å bekjempe nøden effektivt.

Innenfor dagens system har regjeringen iverksatt nødvendige og effektive grep. En kraftig økning av nødhjelpen i nærområdene har alltid vært viktig for FrP, og jeg er glad for at støtten til Syria-flyktningene nå nærmer seg to milliarder. At Siv Jensen og Erna Solberg har tatt initiativ til en giverlandskonferanse er både historisk og viktig. Vi må i langt større grad finne løsninger som hjelper flest mulig på flukt.

Jeg er likevel glad for å tilhøre et parti som har tatt inn over seg at flyktningekrisen ikke kan løses innenfor dagens asyl- og flyktningesystem. Det bør være åpenbart for de fleste at dagens asylsystem er ineffektivt, urettferdig og etterlater millioner av mennesker i den ytterste nød. Bare et par prosent av verdens flyktninger klarer å komme seg til Europa for å søke asyl. De som klarer denne vanskelige og farlige reisen er også ofte de mest ressurssterke. De svakeste, de som trenger hjelpen aller mest, overlates i alt for stor grad til seg selv. Vi bør ta inn over oss de åpenbare svakhetene i dagens system, og diskutere konkrete metoder for å kunne gjøre flyktningehåndteringen mer human. Medmenneskelighet for de aller svakeste må være målet, og vi må ta inn over oss at en opprettholdelse av dagens asylsystem i praksis gjør det umulig å hjelpe de aller svakeste.

Ressursene bør fordeles ut fra hvem som trenger hjelpen, ikke ut fra hvem som tilfeldigvis makter å sette beina på Europeisk jord. Millioner får ikke tilstrekkelig nødhjelp, og bare en liten andel av flyktningene vil noensinne ha økonomi eller ressurser til å kunne ta seg til Europa. Bare i Syria mangler FN over 30 milliarder kroner i akutt nødhjelp. Denne enorme nøden for det store flertallet av de syriske flyktningene var bakgrunnen for at FrP fremmet et forslag om å øke nødhjelpen til Syria med en milliard kroner.

Fremskrittspartiet ser likevel at vi ikke bare kan øke hjelpen i nærområdene, selv om dette også er et helt nødvendig grep for å redde liv. Det er helt nødvendig å endre et asylsystem som er dysfunksjonelt og grunnleggende urettferdig for mennesker på flukt.

Fremskrittspartiet mener det ikke skal være nødvendig å måtte reise halve verden rundt for å kunne søke beskyttelse. Europa kan heller ikke ta imot hele verdens flyktninger. Målet må være trygghet, sikkerhet og menneskeverd for flest mulig, ikke en dramatisk økning i levestandard for et lite mindretall.

Flyktningkonvensjonen av 1951 var opprinnelig en konvensjon med strenge, geografiske begrensinger. Frem til 1967 var det bare europeere som kunne søke asyl etter flyktningkonvensjonen. Da tilleggsprotokollen til Flyktningkonvensjonen ble vedtatt i 1967, kunne ingen se for seg de enorme flyktningestrømmene vi ser i dag. Mennesker risikerer i dag livet i håp om et bedre liv i Europa, samtidig som det finnes en rekke trygge land i nærområdene. Resultatet er at de mest ressurssterke flyktningene har mulighet til å reise forbi en rekke trygge land til Norge, og søke om asyl her. Samtidig ser vi at verdenssamfunnet ikke har ressurser nok til å bevilge de midlene FN mener er nødvendig for å kunne gi de mest grunnleggende behov til 60 millioner mennesker i nærområdene. Ifølge FN kan vi hjelpe 13-26 ganger så mange i nærområdene for kostnaden av en flyktning i Norge.

Fremskrittspartiets politiske motstandere kommer ofte med harmdirrende påstander om at det «ikke er mulig å regne på menneskeliv». Jeg mener det er min plikt å redde flest mulig, og for å gjøre det er det må jeg bruke sunn fornuft. Når kvinner og barn sulter fordi FNs matprogram ikke har fått nok ressurser, handler det om penger. Når 90 prosent av pengene som brukes på verdens flyktninger brukes på de 1-2 prosentene som kommer til vesten, handler dette om penger. Jeg har et håp om at vi kan gå bort fra fordummende retorikk, og begynne å se på hvordan vi kan redde flest mulig menneskeliv. Alle kan se at dagens system er ødelagt, men det er dessverre bare Fremskrittspartiet som så langt har vist noen reell vilje til å gjør noe med dette.

Dette er en debatt som vil tvinge seg frem av den enkle grunn at dagens asylsystem er så ekstremt og grunnleggende urettferdig. Debatten har allerede begynt i Europa, og Norge bør også i denne saken går foran i solidaritetens navn.

Fremskrittspartiet har en vilje til å finne løsninger. En løsning for mer rettferdig ressursfordeling kan være en regionalisering av asylinstituttet. Jeg håper flere partier en Fremskrittspartiet har en interesse av å debattere en mer rettferdig fordeling i tiden fremover.

hits